En inspirerende fortelling om u-landsgjeld

Mer enn to tiår med kamp for sletting av u-landsgjelden har ført til viktige resultater for verdens fattige:

• Mesteparten av fattige lands gjeld til Norge er slettet
• Norge har bidratt til å få fortgang i den internasjonale gjeldsslettingen
• Prinsippene om illegitim gjeld og ansvarlig utlån er anerkjent av Norge og satt på den internasjonale dagsorden

Under bildet kan du lese om hvordan det hele gikk til.

Etter at den globale gjeldskrisen oppstod i begynnelsen av 1980-årene, seilte u-landsgjeld opp som en av de viktigste årsakene til fattigdom og mangel på utvikling. For hver krone som ble gitt i bistand til fattige land kom det mangedobbelte tilbake i form av gjeldsbetjening. Og selv om mange land brukte mer penger på gjeldsbetjening enn på utdanning og helse til sammen, økte gjelda ut av alle betalbare proporsjoner.

Byggingen av en folkebevegelse for gjeldssletting

Kirkens Nødhjelp har kjempet for sletting av u-landsgjelda siden 1989. I starten ble kravet oppfattet som helt urealistisk – man kunne ikke bare slette gjeld sånn helt uten videre. Likevel tok Kirkens Nødhjelp blant annet del i den globale underskriftskampanjen Jubilee2000 som brakte inn over 100 000 underskrifter i Norge og mer enn 24 millioner underskrifter internasjonalt. Kampanjen førte til omfattende gjeldsslette for de fattigste landene i årene etter årtusenskiftet.

Etter noe stagnasjon fikk gjeldsslettingen fart på seg igjen under kampanjen Make Poverty History i 2005. Den store sommermoten ble å gå med et hvitt gummibånd rundt håndleddet. Idol-deltakerne, kronprins Håkon og begge statsministerkandidatene ved årets valg, Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik, var blant de mange kjendisene som frontet krav om gjeldsslette. Kirkens Nødhjelp inngikk tidlig et samarbeid med de store kleskjedene og solgte 100 000 hvite bånd. Det seirende regjeringsalternativet ved valget denne høsten svarte med å vedta Europas mest progressive gjeldspolitikk i sin regjeringserklæring.

Fra ubetalbar gjeld til urettferdig gjeld

Selv om resultatene inntil da var oppsiktsvekkende gode, hadde utviklingsland så langt kun fått gjeldsslette fordi de ikke kunne betjene lånet. De litt mindre fattige utviklingslandene fikk ikke slettet sin gjeld, dette på tross av at den stammet fra lån gitt under svært tvilsomme forhold. Blant annet arvet nye demokratier i land som Sør-Afrika, Argentina og Filippinene gjeld fra tidligere diktatorer og undertrykkende regimer. I andre land satt befolkningen igjen med regningen for uforsvarlige prosjekter hvor långiver visste, eller burde visst, at risikoen var for stor. På bakgrunn av dette ble begrepet "illegitim gjeld" lansert som en betegnelse på gjeld der utlåneren har ansvaret – ikke bare låntakeren.

Kirkens Nødhjelp klarte, sammen med Slett-U-landsgjelda (SLUG) og Changemaker, å sette illegitim gjeld på den politiske dagsorden i Norge allerede i 2003. Norge ble et av de første landene i den rike del av verden som anerkjente begrepet.

Norske skip ble til u-landsgjeld

Én ting er å anerkjenne illegitim gjeld. En annen ting er å ta konsekvensene og slette slik gjeld. Dette satt lenger inne hos norske myndigheter, men Kirkens Nødhjelp tok tak i en gammel sak som gjorde at Norge fikk et forklaringsproblem. På slutten av 70-tallet hadde nemlig en norsk skipseksportssatsning satt en rekke utviklingsland i gjeld til Norge. Denne satsningen var et dårlig skjult tiltak for å redde en kriserammet norsk verftsnæring, men fikk merkelappen "utvikling".

Etter flere års kampanjearbeid ga regjeringen til slutt etter og slettet den resterende gjelden på over en halv milliard kroner. I tillegg tok Norge, som første utlånerland noen sinne, medansvar for at gjelden oppstod. Dette satte et viktig eksempel internasjonalt, og ble en milepæl i arbeidet mot illegitim gjeld.

Gjeldsrevisjon og ansvarlig utlån

Da det første tiåret på 2000-tallet nærmet seg slutten gjensto det fortsatt u-landsgjeld til Norge. Kirkens Nødhjelp stilte seg to spørsmål: Er noe av den resterende gjelden illegitim? Kan Norge risikere å bidra til at ny gjeld som oppstår i fremtiden også er illegitim? Tiden var moden for et siste endelig oppgjør med u-landsgjelda til Norge.

I 2008 lanserte Kirkens Nødhjelp enda en underskriftskampanje sammen med Changemaker og Slett U-landsgjelda. Slagordet var "Det burde finnes regjer mot slikt!" og henspeilte på det store antallet eksempler på uansvarlig långivning fra rike til fattige land opp igjennom historien. Kampanjen samlet mer enn 11 000 underskrifter og satte igjen gjeldssaken på den politiske agendaen. Innen utgangen av året hadde Norge reist en internasjonal debatt om ansvarlig långivning.

Året etter, i 2009, var det nytt Stortingsvalg. Den nye regjeringen erklærte i sin plattform for de neste fire årene at Norge skulle gjennomgå en full gjeldsrevisjon med sikte på å identifisere eventuell illegitim gjeld. Nok en gang kunne Kirkens Nødhjelp og resten av gjeldsbevegelsen juble.

De siste kapitlene er ikke skrevet

Idet vi nå har gått inn i et nytt tiår kan vi se tilbake på mange store seire i kampen for gjeldsslette. Fra å være et urealistisk prosjekt uten støtte fra politisk hold, har kravet om sletting av u-landsgjelda langt på vei blitt innfridd for mange land. I Tanzania øke prosentandelen barn som gikk på skole fra 59% til 88% nesten som en direkte konsekvens av gjeldssletten. I Burkina Faso ble det bygget 750 skoler umiddelbart etter gjeldssletten.

Kravet om gjeldsslette har nå sterk støtte i den norske opinionen. Dette kom klart frem da Kirkens Nødhjelp, Changemaker og SLUG ba om gjeldsslette til Haiti etter at landet ble rammet av det voldsomme jordskjelvet i januar 2010. På én uke hadde 4500 signert kampanjen, og den norske regjeringen svarte med å innfri kravet. Allerede uka etter tok Norge saken om med de internasjonale låneinstitusjonene.

Likevel har man et godt stykke igjen å gå før man kan si at oppgjøret med u-landsgjelda er over. Få rike land utenom Norge har anerkjent den illegitime gjelda, og ingen andre har slettet slik gjeld. Samtidig ser vi stadig nye eksempler på nye uansvarlig utlån. Men diskusjonen rundt illegitim gjeld er på dagsorden, også internasjonalt. Kirkens Nødhjelp kommer til å kjempe videre – fordi det nytter.