Brasils enorme konstraster kommer tydelig frem i de store byene, der de rike boligstrøkene ofte ligger side om side med slumstrøkene, som her på bildet fra bydelen Morumbi i São Paulo. På den ene siden av muren har man svømmebasseng på hver veranda, på den andre siden av muren ligger Paraisópolis, São Paulos største slum.
Favelaene vokser
I Brasil blir byene større og større, og det er spesielt slummene, de såkalte favelaene, som vokser. Fra 1960 til 2000 økte Brasils bybefolkning fra 31 millioner til 137 millioner.
Store forskjeller mellom rik og fattig
Brasil er et moderne land med store rikdommer, men er også et av landene i verden med størst forskjeller mellom rike og fattige. Et stort flertall av de 31 prosentene av befolkningen som lever under fattigdomsgrensa i Brasil, bor i storbyene.
Ungdom uten tro på fremtiden
Flertallet av brasiliansk ungdom vokser opp i dårlig organiserte bydeler med store sosiale problemer, utbredt vold og fattigdom. Millioner av mennesker lever uten de mest grunnleggende tjenester som vann, strøm, helsetjenester, søppelhåndtering – eller rett og slett uten tak over hodet.
Overbefolkede og dårlige bosetninger er spesielt utsatt for flom og jordras som følge av klimaendringene. Den største utfordringen knyttet til dagens byvekst er mangelen på tiltak for inkludering av de fattiges bosetninger i byenes utviklingsplaner. Ungdom utgjør en stor del av den fattige befolkningen, og vokser opp uten tro på at man kan komme noen vei i livet. Et svakt offentlig utdanningssystem gir verken grunnlag for jobb eller for videre studier, og fritidstilbud er fraværende. Offentlig transport er dårlig utbygd og for dyr til at slumbefolkningen kan bevege seg til andre områder i samme by. I Rio de Janeiro, kjent for sine vakre strender, finnes det favelaer der barna aldri har opplevd å se stranda.
Vold og narkotika tar liv
Mange unge ser på narkotikatrafikken som et fristende alternativ. Ofte er dette den eneste muligheten for ungdom til å opparbeide seg en viss status, tjene penger og kanskje få en moped som belønning for innsatsen. Prisen er at man neppe får leve særlig lenge: Gjennomsnittlig levealder for ungdom som er involvert i narkotikatrafikken, er kun 25 år. Voldsnivået som følge av fattigdommen og narkotikatrafikken i disse slumområdene gjør at ikke en gang politiet tør å gå inn i favelaene. Narkotikamafiaen blir derfor den lokale myndigheten som setter standarden for hva som er tillatt og ikke i lokalsamfunnet.