Tross all denne oppmerksomheten så har situasjonen ennå ikke blitt noe bedre. FNs ekspertgruppe på Kongo trekker i sin siste rapport til sikkerhetsrådet opp et dystert bilde. Rapporten er i skrivende stund ikke offentlig, men har funnet veien inn i media likevel.
Handel med våpen og blodmineraler fortsetter
Det flyter stadig våpen inn i landet fra naboland tross våpenembargoen. Sikkerhetsrådet forlenget denne embargoen 30. november. Årets to store militæroperasjoner Umoja Wetu og Kimia II, som var støttet av FN, får sterk kritikk både for korrupsjon og for den ekstremt høye prisen befolkningen har betalt for en operasjon med begrenset suksess. Disse operasjonene har tidligere fått hard kritikk fra Human Rights Watch, International Crisis Group og Congo Advocacy Alliance.
Handelen med blodmineralene – tinn, coltan, tungsten og gull – fortsetter. Thaisarco tilknyttet det britiske selskapet AMC og Malaysia Smelting Corporation (MSC) nevnes igjen av ekspertgruppen som selskaper som kjøper mineraler fra mellommenn med koblinger til noen av de verste væpnede gruppene. Dette er selskap som gang på gang er blitt avslørt av ekspertgruppen og senest i sommer i Global Witness sin rapport ”Facing a Gun – What can you do?”
Press mot elektronikkbransjen
Samtidig bygges det opp et stadig større press fra konsumenter av elektronikk om at selskapene må få oversikt over sin verdikjede. Kirkens Nødhjelp samlet tidligere i år inn over 5 500 underskrifter for å opprette et etikkombud for næringslivet. Som en følge av Forbrukerinspektørenes serie om mobiletelefoner – Connecting People – satte forbrukerminister Audun Lysbakken igang et arbeid sammen med bransjeforeningen Elektronikkbransjen. Målsettingen skal være å kunne tilby etiske mobiltelefoner. Første skritt da er åpenhet om leverandørkjeden.
Sammen med elektronikkbransjen, Forum og Initiativ for Etisk Handel arrangerte Kirkens Nødhjelp 27. november et ekspertrundebord om emnet. Blant deltagerne var Domenic Johnson (Pole Institute - Goma), Filip Hilgert (IPISResearch – Belgia), Mike Davies (Global Witness) og Morten Bøås (FAFO).
Komplisert konflikt
Konflikten i Øst-Kongo er komplisert, med sterke røtter i historien. Det er like mye en jordbrukskrig som en krig om mineraler der spørsmål om tilhørighet og retten til land er sentralt. Inntektene fra handelen med mineraler er en drivkraft i konflikten. Samtidig er det også en viktig overlevelsesstrategi for vanlige folk. Det er ikke mulig for en familie å kun satse på jordbruk. For å overleve må man diversifisere – la en del av familien jobbe i gruvene, mens en annen driver jordbruk eller oppholder seg i en flyktningeleir. Folk er avhengige av gruvedriften og har ofte ikke noen annen alternativ inntektskilde. Mineraler representerer dessuten en slags bankkonto - en måte å spare på - i en del av verden der folk har begrensede muligheter for å lagre rikdom. En ren boikott av mineraler fra Øst-Kongo vil derfor ramme mange fattige hardt.
Et annet poeng er at mye av grunnlaget for inntektene til væpnede grupper kommer fra skattelegging. Dette er i hovedsak skattelegging av mineralinntektene, men baserer seg på kontroll over handelsrutene. Dersom handelen med mineraler stoppet, ville kanskje disse aktørene rette oppmerksomheten mot en annen sektor.
Å formalisere handelen med mineraler er avgjørende dersom man skal kunne få kontroll over handelen med mineraler. Det betyr å betale skatter, avgifter og registrere driften. Slik det er i dag har ikke myndighetene kontroll og reguleringen preges av korrupsjon og tilfeldighet. Aktører må få en egeninteresse av å gjør ting lovlig. Det vil i så fall kreve at kostnadene ikke blir for høye og at man har tiltro til staten. Dette er en lang prosess.
Et pilotprosjekt fra kongolesiske myndigheter gir grunn til optimisme. Det skal opprettes fire ”markedsplasser” for handel med mineraler. På disse stedene vil myndighetene sentralisere alle nødvendige offentlige kontorer slik at det skal bli lett å handle mineraler lovlig. Dette kan kanskje være et utgangspunkt for en sertifiseringsordning som kan gjøre det mulig å spore mineralene. Fire steder er imidlertid alt for lite i et såpass stort område. Dersom et slikt system skaleres opp kombinert med større åpenhet og kontroll vil det kunne begrense inntektene til væpnede grupper og øke inntektene til staten.
Å få oversikt over leverandørkjeden er mulig
Elektronikkbransjen er blitt utfordret på å finne ut hvor mineralene i elektroniske produkter kommer fra og om inntektene går til væpnede grupper. Dette er en svært vanskelig oppgave, men langt fra umulig. Vi har i dag allerede ganske god oversikt over de mange små gruvene i Øst-Kongo. Vi vet hvor de er, omtrent hvor mye som produseres der, om de er styrt av en væpnet gruppe og i noen tilfeller hvem de handler med (første ledd i leverandørkjeden). IPIS research har lagd et kart over alle gruvene (www.ipisresearch.be ). Ofte vil det være mulig å spore mineralene til Goma eller Bukavu. Arbeidet til FNs ekspertgruppe understreker at det er mulig å følge kjeden helt til de store metallselskapene. Utfordringen for produsenter av elektronikk blir da å kunne spore mineralene i sine komponenter tilbake til de store produsentene av metall og kreve at de ikke handler med væpnede grupper. Dette er fullt mulig å gjøre, men krever vilje og en solid innsats. Det er nødvendig at noen selskaper tar kostnaden med å vise vei. Kirkens Nødhjelp vil oppfordre nordiske selskaper til å gjøre dette.
Klarer næringslivet dette, vil det kunne skape økt politisk rom og inntekter for grupper i Øst-Kongo til å sakte bli istand til å skape en bedre tilværelse, utfordre etablerte maktstrukturer slik at sammenhengen mellom utvinning av mineraler og bruk av makt svekkes. Da er det lov å håpe på at Øst-Kongos enorme rikdom fører til velstand og utvikling for folk flest.
- Av Kjetil G. Abildsnes Rådgiver, Utviklingspolitiske spørsmål, e-post:
tlf: 982 46 435