- Mange er frustrerte over det de ser på som manglende respekt for demokratiske prosesser, korrupsjon og et maktkapparat som tar seg til rette, forteller Kari Øyen, Kirkens Nødhjelps stedlige representant i Malawi.
Mens aktivister og sivilsamfunnsaktører kjemper det de ser på som en kamp for demokrati, ytringsfrihet og grunnleggende rettigheter, mener andre at dette er uromakere og at kritikken mot myndighetene og presidenten er uberettiget. Onsdag denne uken, en måned etter de første urolighetene, var det planlagt en minnemarkering for de som ble drept. Minnemarkeringen ble senere avlyst på grunn av frykt for nye demonstrasjoner og opptøyer i gatene.
 |
| Kari Øyen, Kirkens Nødhjelps stedlige representant i Malawi. |
- Folk er frustrerte og redde, og enkelte sivilsamfunnsaktører og organisasjoner har gått i dekning, forteller Øyen om situasjonen i landet som har blitt kalt "Afrikas varme hjerte".
Ingen ytringsfrihet
Brudd på menneskerettighetene, som for eksempel kriminalisering av homofile, mangel på pressefrihet, arrestasjoner, trusler mot kritiske røster, og mangel på rom for kritikk fra det sivile samfunnet, tolkes av mange dit hen at president Mutharika stadig blir mer autoritær.
I tillegg vender nå internasjonale donorer Malawi ryggen. Dette skjer samtidig med en mer eller mindre kollaps i eksporten av tobakk, som har vært Malawis hovedkilde til utenlandsk valuta. Matvareprisene stiger, det er konstant mangel på drivstoff. For et land som er avhengig av import av det meste av varer er dette svært dramatisk.
Ungt demokrati under press
Malawi ble en demokratisk stat så sent som i 1994, etter mer enn 30 år med diktatur etter frigjøringen fra den engelske kolonimakten.
- Folk har fått smaken på demokrati, de krever regelmessige valg også lokalt, åpenhet rundt beslutningsprosesser og mulighet til medvirkning. Det siste året har mange følt at dette har blitt strammet inn, og det er dette det nå gjøres opprør mot, forteller Øyen. I tillegg ønsker folk både en forklaring på hvordan 19 mennesker kunne bli drept i opptøyene for en måned siden, og kompensasjon til familier som ble rammet.
FN har nå påtatt seg rollen å mekle mellom myndighetene og sivilsamfunnsaktørene, og det er håp om en enighet om en prosess videre. Hvis ikke forhandlingene fører fram er det fare for nye uroligheter.