Telenor-eide Grameen Phone reklamerer stort ved hovedstaden Dhaka i Bangladesh (Jens Aas-Hansen/Kirkens Nødhjelp).
En gjennomgang av de ti største selskapene registrert på Oslo Børs viser at det vanskelig lar seg gjøre å finne ut om norske selskaper betaler skatten de er forpliktet til i utviklingsland.
Åpenhet en forutsetning
De fleste selskapene som er med i undersøkelsen holder tilbake informasjon om hvor de har datterselskaper, hvor stor omsetning de har og hva de betaler i skatt. Dette er informasjon det er helt nødvendig å få innsyn i dersom man skal kunne avdekke om selskapene betaler skatten de er forpliktet til i fattige land.
- Åpenhet er en forutsetning for å vite om selskaper opererer lovlig. Når man ikke har åpenhet, så skaper jo det en mistanke om at det er ting man ønsker å skjule, sier Atle Sommerfeldt.
Lite gjennomsiktige
Rapporten er skrevet av Ingrid Stolpestad på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp og Changemaker.
- Kartleggingen er basert på direkte kommunikasjon med selskapene, samt informasjon i deres årsrapporter og nettsider, og et par selskaper kommer relativt godt ut. Men de fleste selskapene, blant dem Gjensidige, Orkla, Yara, Seadrill og Acergy (Subsea 7) er svært lite gjennomsiktige, sier Stolpestad.
Beregninger Christian Aid har gjort viser at fattige land samlet sett taper 160 milliarder dollar årlig som følge av at selskaper snyter på skatten. Til sammelikning mottar de samme landene 120 milliarder dollar i bistand.
Finansministeren må ta ansvar
Kirkens Nødhjelp og Changemaker mener at det ikke må være opp til selskapene selv å velge hvordan de vil rapportere, men at finansminister Sigbjørn Johnsen må pålegge selskapene større åpenhet.
- Fattige mennesker mister helsetilbud og skolegang fordi selskaper snyter på skatten i fattige land. Vi vil vite at ingen norske selskaper gjør dette, sier Atle Sommerfeldt.
- Land-for-land-rapportering er det neste naturlige grepet i kampen mot skatteunndragelse, og denne rapporteringsformen bør pålegges alle selskaper på Oslo Børs, sier Sommerfeldt.