Jordskjelvet som rammet Haiti med dødelig kraft like før klokken fem om ettermiddagen den 12. januar i fjor, kunne vanskelig ha rammet en mer sårbar befolkning. Som det fattigste landet på den vestlige halvkule, er Haitis 200 år lange historie preget av vanstyre, utarming av naturressurser, vold og utallige naturkatastrofer.
Ett år etter at den største humanitære krisen i landets historie rammet, er befolkningen fortsatt i knestående. Av de totalt 1.3 millioner som ble husløse, er det knapt noen som har fått skikkelig tak over hodet. Fortsatt bor folk i flyktningleire, på fortauer, på toppen av gamle ruiner og i parker. De fleste mangler tilgang til trygt drikkevann og sanitære løsninger.
Fortsetter under filmvindu.
Kolearen dreper
For selv om FN det siste året har organisert en av de største nødhjelpsoperasjonene verden har sett, så har Kirkens Nødhjelp og alle de andre internasjonale organisasjonene i stor grad måttet konsentrere seg om èn ting: Å holde folk i live. Mens man lenge klarte å holde alvorlige sykdommer og utbredelsen av epidemier i sjakk, åpenbarte de første tilfellene av kolera seg i midten av oktober. Den livsfarlige sykdommen spredte seg raskt, og etter kort tid var den første koleraepidemien landet har opplevd på nærmere 100 år et faktum. I dag er omlag 3500 mennesker døde, mens titusener får livreddende behandling.
Livreddende vann
Det utpinte landet gikk for det meste heldigvis klar av orkanen Tomas som så ut til å ville treffe Haiti med full styrke i november. Orkanen forårsaket likevel kraftige ødeleggelser i enkelte områder, og de store nedbørsmengende ga dessuten ny næring til koleraepidemien og andre sykdommer.
Kirkens Nødhjelp har fra dag èn etter jordskjelvet konsentrert sin katastrofeinnsats om å gi så mange som overhodet mulig rent drikkevann og sanitære løsninger: De klart viktigste elementene for å forebygge sykdommer - og redde liv. Kolera kan lett kureres med antibiotika og tilstrekkelig rent drikkevann. Uten skikkelig behandling kan sykdommen imidlertid være dødelig, i verste fall inntreffer døden løpet av bare noen få timer. Så snart koleraepidemien spredte seg, trappet Kirkens Nødhjelp ytterligere opp sin vann og sanitærinnsats med både utstyr og forsterkninger på vårt kontor i hovedstaden Port-au-Prince.
Jobber på spreng
- Over 130.000 mennesker får hver dag hjelp fra Kirkens Nødhjelp og våre partnere. I tillegg til vann og sanitær, fortsetter vi blant annet vårt psykososiale arbeid, samt vår innsats for beskyttelse av kvinner og barn. Vi har jobbet på spreng det siste året, og vil fortsette med det. Haiti vil trenge hjelp i mange, mange år fremover, sier Atle Sommerfeldt.
Inn i det nye året, er fremtiden for Haitis lutfattige befolkning svært uviss. Koleraen herjer, den politiske situasjonen er meget ustabil, volden florerer og mye beror på den nye regjeringens evne og vilje til å gjenoppbygge et land i ruiner. Helt sikkert er det at en fortsatt, og aller helst intensivert, internasjonal givervilje og innsats må finne sted. Mange land har på langt nær bladd opp med pengene de lovet etter jordskjelvet. Befolkningen i Haiti har rett til noe mer enn bare å overleve, eller som Haitianerne selv sier det: Haiti Pap Peri – Haiti skal ikke dø.