Tekst og foto: Arne Grieg Riisnæs/Kirkens Nødhjelp/ACT Alliance
- Vi står i vann til knærne inne i husene våre, og har ingenting. Dette er ikke noe liv, sier beboere i Citè Soleil, en av hovedstadens verste slumområder.
- I natt sov jeg med vann helt opp til sengekanten. Ingen fortjener å ha det slik. Dette er ikke noe liv, sier Rosemene Princiville, og viser frem hjemmet sitt: Et hullete telt, der klær og noen få andre eiendeler flyter rundt i det illeluktende vannet som står nærmere en meter høyt. Midt i rommet står en enkel seng, som en øy med brunt sølevann på alle kanter.
Vi er i Rue Germain, en av utallige leire i Citè Soleil, rett utenfor sentrum av Port-au-Prince. En av de aller fattigste områdene i hovedstaden, der over 400.000 mennesker bor i ekstrem fattigdom. Uten elektrisitet, kloakksystemer, helsetilbud, skoler eller butikker. Inntil for tre år siden ble hele området styrt av bevæpnede bander som terroriserte, plyndret og drepte uten at politiet våget å gripe inn. Med hjelp fra tungt bevæpnede FN-soldater har myndighetene tatt tilbake noe av kontrollen. Den ekstreme fattigdommen er likevel den samme, og jordskjelvet i januar gjorde ikke forholdene bedre. Heller ikke de enorme vannmassene som orkanen Tomas nylig brakte med seg.
- Da vi hørte at en orkan var på vei, visste vi ikke hva vi skulle gjøre. Vi har bare dette skuret, og har ingen steder å dra, sier Junior Fortune, og støtter varsomt sin høygravide kone, Micheline Merilus, gjennom det gulbrune vannet.
- Se på alt dette vannet, jeg er redd for at Micheline skal bli syk av kolera eller malaria.Vi venter vårt første barn, men hva slags fremtid er dette å vokse opp i?
Svært få organisasjoner ønsker å jobbe i Citè Soleil, som i følge FN stadig regnes som en av de mest voldelige og farlige områdene på den vestlige halvkule. Gjennom lokale partnere har Kirkens Nødhjelp og ACT Alliance likevel valgt å hjelpe mange tusen av de alle mest sårbare, med blant annet trygt drikkevann, latriner og dusjer.
- Med koleraepidemien som en overhengende fare under disse forholdene, informerer vi også bredt om hva den enkelte kan gjøre for å unngå å bli smittet, sier Randi Jahnsen fra Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe. Den erfarne vanningeniøren er lettet over at orkanen ikke fikk så store konsekvenser som først fryktet, men er likevel svært bekymret for alle de som som fortsatt bor uten annet enn telt, papp og plastpresseninger over seg. Snart et år etter jordskjelvet har over 1.3 millioner mennesker stadig ingen andre alternativ.
- Det voldsomme regnet har øversvømt flere av leirene vi jobber i, og om man skulle klare å stagge koleraen, skaper alt dette vannet ypperlige forhold for malariamyggen. Sykdomsfaren og de elendige boforholdene skaper en enorm frustrasjon hos en allerede hardt prøvet befolkning. Svært mange av de vi møter har liten eller ingen tro på noen fremtid, sier Randi Jahnsen.
- Vi vil bare vekk herfra, men vi har ingen steder å dra. Mest synd er det på alle de unge og på barna, sier Enide Terrinble, og holder godt om sitt 10 måneder gamle barnebarn Jessi.
- Hva skal det bli av hun lille her?
Firebarnsmoren Velia Dorcè rører rundt i en svartbrent gryte som er sirlig stablet opp på høye steiner for å holde vannet unna bålet. Rett ved troner en flere meter høy mur. På baksiden av denne står vannet enda høyere, og nå har landeieren planer om å borre hull i muren for å drenere vannet unna. For å få flere leietakere i det ugjestfrie landskapet av vann og gjørme. Jordsmonnet er for lengst mettet av vann, og det stadige regnet gjør forholdene stadig verre.
- I natt var det flere av mennene som ikke kunne ligge ned på grunn av vannet. De sto hele natten. Dersom vannet slippes inn fra den andre siden kommer vi til å drukne. Vi har ingen andre steder å dra, sier Velia Dorcè, og smiler med tårer i øynene.