Vi begynte midt i november å sette opp Kirkens Nødhjelp sitt vannprosjekt i Goma, Nord-Kivu, finansiert av det norske Utenriksdepartementet. Vann er et kontinuerlig problem i provinsen, og med de siste ukers opptrapping av konflikten er koleraepidemien på fremgang som aldri før. Det har bakgrunn i blant annet urenset drikkevann og dårlig hygiene i flyktningeleirer og andre befolkningssentra med mange fordrevene boende i gjestefamilier.
De siste ukene har antallet koleratilfeller doblet hver uke og vi er nå oppe i ca 500 tilfeller i Nord-Kivu. Det høres kanskje ikke så mye ut når man tenker på at befolkningen er på ca 4 til 5 millioner, men uten mulighet for rene toaletter, mulighet for å vaske hendene og muligheten til å drikke rent vann vil epidemien spre seg fort. Dødeligheten er stor og det er ikke lett å behandle allerede utslitte kropper og sinn som har måttet rømme hjemmene sine opp til kanskje 10 ganger i løpet av de siste to årene på grunn av kamphandlinger som aldri ser ut til å ta slutt.
 |
| Vann først. Kirkens Nødhjelp prioriterer vann og sanitær i Goma. Urenset drikkevann og dårlig hygiene truer mange i flyktningeleirene. Foto: Kirkens Nødhjelp/Kjetil Reite |
Komplekst, men samme resultat
Disse kamphandlingene er pågående på grunn av et veldig komplekst bilde av makt, etnisitet, landrettigheter, mineraler og andre naturressurser. Konflikten i Kongo er ikke enkel og den må forstås som en internasjonal konflikt. Mye kan sies om dette, men resultatet er det samme. Folk flykter, vender tilbake, blir syke og utslitte, dør av overgrep fra soldatene sin side, dyrker ikke markene sine lenger på grunn av urolighetene og frykter for at barna deres skal bli kidnappet til å bli soldater eller at konene og jentene deres skal bli voldtatt på de mest brutale og nedverdigende måter som tenkes kan.
Kongo har den største FN-styrken i verden med opptil 17.000 menn, men krigen raser for det. Hvem skal de beskytte befolkningen mot? I det ene øyeblikket er det opprørerne som plyndrer og dreper mens det i det neste øyeblikket er regjeringsstyrkene.
Må samarbeide med opprørerne
Å kjenne terrenget viktig innenfor humanitær bistand. Kirkens Nødhjelp har fått 3 millioner kroner til å starte vannforsyningsprosjekter i Goma regionen. Behovet for dette prosjektet er stort, og kjennskap til regionen er viktig. Et av områdene vi har blitt forespeilet av UNICEF – som koordinerer vanninnsatsen i området – ligger i Rutshuru. Viktige ting å vite om dette området er blant annet at vi må bore 1500 meter ned for å komme til grunnvann på grunn av det vulkanske landskapet.
Vi må også vite at vi er innenfor kontrollområdene til den ettersøkte krigsforbryteren og rebellen Laurent Nkunda. Det er han som kontrollerer onmrådet og som gir oss aksess eller ikke. Vi blir nødt til å samarbeide med denne forbryteren for å komme frem til befolkningen vi håper å nå. Det blir ikke lett, men vi håper å nå opp til 40 000 mennesker med vårt vannprosjekt.
Spor etter Kirkens Nødhjelp
Kirkens nødhjelp har gjort dette før. Kjørende rundt Goma finner vi fortsatt toaletter og vannssystemer satt opp av Kirkens Nødhjelp rett etter vulkan utbruddet i 2002 som begravde hele byen under lavamassene. I dag brukes faktisk vannsystemet vi satt opp til å forsyne en leir med cirka 10.000 mennesker med vann.
Vi håper at vår innsats i 2008 kan gi like gode resultater som den i 2002, men mest av alt håper vi på at vi skal slippe å komme tilbake i samme ærend. Folket i Kongo fortjener fred og ikke FN-styrker. En dag vil det skje – men når?
Kjetil Reite, Kirkens Nødhjelps områderepresentant for Rwanda, Burundi og D.R. Kongo. E-post: 
For mer informasjon, kontakt:
Kristoffer Sævre, kommunikasjonsrådgiver, tlf: 932 42 489 e-post: 