1985 var første gang konfirmanter gikk med bøsser i sine nabolag for å samle inn penger til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Sokneprest Dag Arne Roum (63) i Drammen var den som dro det hele i gang.
Kirkens Nødhjelps fasteaksjon startet i 1967 og hadde blitt gjennomført i 15 år da Roum ble ansatt som menighetskonsulent i Kirkens Nødhjelp i 1983.
Den velkjente pappbøssen ble sendt ut til alle menigheter og distribuert lokalt på forskjellige måter, og deretter samlet inn i gudstjenesten på palmesøndag.
Spydeberg i Østfold lå skyhøyt over alle andre. Hva var det de gjorde?
- Menigheten sendte ut pappbøssene med påskriften ”Brød for verden” med menighetsbladet til alle husstander. Det gjorde andre også. Men menighetsrådet i Spydeberg gikk selv rundt og samlet inn bøssene i uken før påske. Da kom det penger inn, forteller Roum og fortsetter:
- Som tidligere misjonær kjente jeg forholdene ute, og jeg var godt kjent i Norge etter å ha besøkt misjonsforeninger og menigheter over hele landet. Jeg visste at om vi skulle lykkes, måtte opplegget være enkelt og konkret siden de fleste menigheter var små med få administrative ressurser. Å kopiere Spydeberg slavisk ville derfor ikke være gjennomførbart, tenkte Roum.
Fasteaksjon som tjenesteoppgave for diakoni
- En ting hjalp oss i gang: I den nye Plan for konfirmanttiden skulle alle konfirmanter ha en diakonal tjenesteoppgave. Det ble mye gamlehjemsbesøk og andre ting som stresset konfirmantlæreren. Kunne en tjenesteoppgave for internasjonal diakoni gjennom en fasteaksjon være noe som konfirmantene kunne være med på?
Liten stab, men store resultater
Stein Hagen, en konsulent fra næringslivet, var viktig. Han kunne industri og markedsføring. - Jeg kunne menigheter og brant for utviklingsarbeid. Sammen med vår sekretær Rannfrid Helene Sande satte vi oss ned og laget en skisse for husstandsinnsamling i fastetiden. Styret sa ja, og høsten 1984 hadde vi opplegget ferdig, forteller gründeren med iver.
- Fasteaksjonen skulle være lettest mulig å gjennomføre for menighetene. Alt de trengte skulle de få av oss. Filosofien var minst mulig jobb for dem som arrangerte aksjonen. De fikk en detaljert kalender for forberedelse og gjennomføring, ferdige artikler til menighetsblad og aviser, ferdige annonser, plakater, innsamlingsbøsser og identifikasjon, brosjyrer og undervisningshefter til konfirmanter og beskrivelse av prosjektene. Alle elementene vi ser i fasteaksjonen i dag var med fra starten, sier Roum.
Og resultatet var overveldende. Inntektene fra fasteaksjonen steg fra seks millioner kroner i 1984 til godt over ti millioner i 1985. De neste årene steg inntektene jevnt og trutt til cirka 16 millioner etter fem år.
Viktige forutsetninger for å lykkes
Roum forteller at de hentet inspirasjon fra utlandet. - Lutherhjälpen i Sverige hadde et system med distriktskontakter og en årlig fasteaksjon. I England hjalp Oxfam oss med ideer. Vi fikk stor frihet til å utforme opplegget, og styret i Kirkens Nødhjelp ga oss tillit, sier Roum, og forteller videre:
- Og så traff vi blink med konfirmantarbeidet. Der lå et ubrukt apparat og ventet på oss. Innsamling for fasteaksjonen som tjenesteoppgave i diakoni for konfirmanter var et enkelt og konkret konsept for konfirmantlærerne.
- Det var et spennende og flott miljø å være i. Når jeg ser tilbake så er jeg stolt av hva vi fikk til. Det er litt stas å ha vært med på det, avslutter Dag Arne Roum, tidligere menighetskonsultent i Kirkens Nødhjelp.
Bøssebærere i 1985: Trine Barø, Merete Falch-Pedersen, Heidi Høgås og Karianne Olsen gikk med bøsse i 1985.