I Doye er det de yngste kvinnenes oppgave å hente vann. Før var det ofte en heldagsjobb.
 |
| Endelig slipper Salimatou Abdoulaye (20) å bekymre seg for å tørste. (Foto: Greg Rødland Buick) | |
Livet er blitt en kamp mot lunefulle naturkrefter for mennesker i Sahel-beltet, området mellom Sahara-ørkenen og det subtropiske Afrika. Mer hete og mindre regn gjør elvene til bekker, bekkene til grøfter og de fleste brønnene til tørre hull. Avlingene slår stadig oftere feil.
–Vi kunne lete etter vann hele morgenen uten å finne noe, forteller tjue år gamle Salimatou Abdoulaye. Det hendte hun gikk tre kilometer bare for å finne en vannløs brønn eller et vannhull som var gjenblåst av sand.
De lange turene til fots og de tunge børene var en stor påkjenning. Mange av kvinnene bar også små barn på ryggen. Noen ble så utmattet at de måtte på sykehus.
Flere ganger falt Salimatou sammen da hun kom hjem, og kunne verken spise eller drikke.
Kamp mot tid og hete
I Doye kan gradestokken krype opp mot femti grader midt på dagen. Under slike forhold skal et menneske normalt drikke femten liter vann om dagen. Vannmangelen gikk på helsen løs for kvinnene i landsbyen.
Salimatou forteller at mange knapt hadde tid til barna sine. De tenkte bare på å finne vann. Når de omsider fant vann, begynte det virkelige slitet. Tre kilometer til fots med tjue liter vann på hodet er en enorm belastning for en ung kvinne. Over hele Afrika er kvinner plaget av smerter i hodet, nakken og ryggen på grunn av de tunge børene.
|
|
| Tilgang på rent vann gir bedre helse og hygiene. (Foto: Greg Rødland Buick) | |
– En tjue liters vanntank på hodet føles som den står rett på hjernen, sier hun. Når du bøyer deg for å sette den ned på bakken kjennes det som om hjernen din skal falle ut av hodet.
Et nytt liv
05.07.08. Datoen er sirlig skrevet inn i betongen på brønnen. Det var dagen som forandret livet til kvinnene i landsbyen.
– Hver dag takker jeg Allah for brønnen, sier Salimatou.
Brønnen er et samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp, partnerorganisasjonen GRAIP og landsbyens egne innbyggere.
GRAIP har flere prosjekter i området som skal hjelpe befolkningen å tilpasse seg de forverrede naturforholdene.
Brønnen går dypt ned i grunnen. Det gir renere vann og stabil tilgang, selv i tørkeperioder. Kort tid etter at brønnen sto ferdig ble Salimatou gravid med sitt første barn.
–Nå har vi nok vann, ikke bare til drikke og matlaging, men også til å vaske oss. Både barn og voksne har bedre hygiene, så vi blir ikke så ofte syke. Vannet er mye sunnere å drikke enn det vi pleide å finne i elva og i de grunne, håndgravde brønnene.
 |
| Lille Belquisa tilbringer all sin tid sammen med mamma. (Foto: Greg Rødland Buick) | |
Drømmer for datteren
Lille Belquisa er festet til morens rygg med et tørkle, og bare hodet hennes er synlig. Morens rolige, rutinerte bevegelser dysser henne i søvn. Den fire måneder gamle jenta er med overalt, når moren henter vann, lager frokost, vasker klær, fletter kurver, lager leirkrukker – og henter enda mer vann.
–Jeg drømmer om at Belquisa skal bli lege, røper Salimatou, som selv aldri har gått på annet enn koranskole. Hun vet ikke om det er realistisk, men våger å drømme de store drømmene. Som alle mødre ønsker hun det beste for barnet sitt. Så lenge man tenker positivt er alt mulig, er hennes motto.
Brønnen har gitt henne tro på fremtiden. Og den har allerede latt henne oppfylle en gammel drøm. Salimatou har tatt opp leirmakeri, et eldgammelt kunsthåndverk som krever både vann og mye tid.
Brønnen som forandrer verden
Noen tror at drømmer går i oppfyllelse hvis man kaster en mynt i en ønskebrønn. For en kvinne som bare har drømt om rent vann er brønnen i seg selv et mirakel. Salimatou skaper nye drømmer mens hun pumper opp det kalde, friske vannet.
Den globale oppvarmingen forandrer klimaet. Men en brønn kan forandre verden.
Vil du støtte Kirkens Nødhjelps arbeid i julen? Klikk her og bidra nå!
Leirkrukkene gir en god fortjeneste på markedet. Takket være ønskebrønnen. (Foto: Greg Rødland Buick)