I Vårt Land 14.05 kritiserer BI-forsker (som også har bakgrunn fra internasjonalt utvalg i Frp) Asle Toje "samrørekulturen" mellom politikk og bistand, i forbindelse med ansettelsen av ny utviklingspolitisk leder i Kirkens Nødhjelp. Han mener det er et samrøre mellom politikk og bistand, og hevder følgende: "Ingen bryr seg om resultatene. Målet er hele tiden større bevilgninger."
Tojes påstander er velkjente argumenter fra de siste årenes bistandsdebatt. Det er åpenbart at bistandsorganisasjoner er avhengige av bevilgninger for å kunne drive nødhjelp og langsiktig utvikling for verdens fattigste, og vi tar gjerne denne debatten med Toje i en annen sammenheng.
I denne saken bommer Toje grovt med sin kritikk. Kirkens Nødhjelp har tre endringsstrategier for en rettferdig verden: Nødhjelp, langsiktig bistand og politisk beslutningspåvirkning. Den sistnevnte er nettopp en erkjennelse av at penger ikke er hele løsningen på verdens fattigdom og urettferdighet. For å skape varig endring må man arbeide målrettet for å påvirke politiske strukturer. Eksempler på slike saker er sletting av u-landsgjeld og arbeid for et mer rettferdig internasjonalt handelsregime. I denne sammenheng er politiske resultater målet, og vi har gode resultater å vise til, for eksempel i forbindelse med sletting av gjeld.
Denne typen beslutningspåvirkning er ansvarsområdet til lederen av Utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp. Politisk erfaring er en forutsetning for å ha kunnskap om de politiske prosessene man ønsker å påvirke. Utviklingspolitisk leders oppgave er ikke å be myndighetene om penger, ei heller å påvirke beslutninger om hvorvidt statlige bistandsmidler skal gå til Kirkens Nødhjelp. Det ville være en rolleblanding, og svekke troverdigheten til Kirkens Nødhjelps beslutningspåvirkende arbeid.
Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
For mer informasjon, kontakt:
-
Marit Aspaas, kommunikasjonsrådgiver, tlf: 922 72 211, e-post:
