(På trykk i Dagbladet 28. oktober 2010)
Av Atle Sommerfeldt, Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Markus Nilsen, leder i Changemaker, Elin Enge, daglig leder i Forum for Utvikling og miljø
Torsdag 28. oktober starter behandlingen av regjeringens årlige melding til Stortinget om norsk våpeneksport. Norge er en av verdens største våpeneksportører, og ønsker å være en ansvarlig aktør. I det norske eksportregelverket er det derfor nedfelt at norske våpen ikke skal selges til land der det er krig eller der krig truer, for nettopp å forhindre at norske våpen bidrar til å forlenge og forverre kriger og konflikter. Dessverre er regelverket utilstrekkelig for å oppfylle intensjonen.
Våre partnere i en rekke utviklingsland er vitner til hvordan enkel tilgang på håndvåpen og ammunisjon forlenger konflikter, og hvordan dette rammer fattige menneskers mulighet til å komme seg ut av fattigdommen.
I høst kunne vi lese i avisene om en gigantkontrakt for salg av våpen fra USA til det undertrykkende regimet i Saudia Arabia. I følge norsk regelverk kan Norge ikke selge A-materiell (våpen og ammunisjon), kun B-materiell (øvrig materiell), til Saudi Arabia på grunn av menneskerettighetssituasjonen. Med dagens mangelfulle eksportregelverk kan vi likevel ikke være sikre på at ikke også norsk A-materiell (våpen og ammunisjon) produsert i Norge vil havne i Saudi Arabia via USA fordi Norge ved salg av våpen ikke krever garantier mot reeksport eller sluttbrukererklæring til NATO-land. På samme måte frykter vi at norske våpen havner i land som Kongo, Israel og Sri Lanka.
Håndvåpen er fattige menneskers masseødeleggelsesvåpen, og uten ammunisjon har håndvåpen ingen verdi. Dersom hver enkelt patron blir merket tilstrekkelig og det blir åpenhet om merkingssystemet, kan vi finne ut hvor lekkasjen har skjedd, og hindre at dette skjer igjen.
Den 28. september i år tilsluttet Regjeringen seg EU-direktivet for våpeneksport, uten behandling i Stortinget. Gjennom dette beveger man seg bort fra å vurdere individuelle eksportlisenser, som har vært norsk praksis. Det er derfor stor fare for at vi i Norge vil få en dårligere oversikt over våpeneksporten. Av den grunn er det oppsiktsvekkende at tilslutningen til direktivet ikke er behandlet i Stortinget, som årlig behandler den norske våpeneksporten og -regelverket.
Det er et paradoks at Norge prøver å mekle fred i en rekke konflikter i verden samtidig som vi ikke vil sikre at norske våpen ikke havner i de samme konfliktene. Det er Stortingets ansvar å starte debatten.