Bare tanken på at de israelske overgrepene kan begås med norskprodusert våpen eller ammunisjon bør være nok til at Norge skjerper reglene. Norge tjener milliarder på norsk forsvarsindustri.
Den selvutnevnte fredsnasjonen Norge er en betydelig eksportør av våpen, våpendeler og ikke minst ammunisjon, bekrefter stortingsmeldingen om norsk eksport av forsvarsmateriell som blir lagt frem i dag. Smutthull i regelverket gjør at krigsmateriellet kan havne på uønskede hender og bidra til å skade de fattige og voldsrammede som Norge skal hjelpe. Væpnet vold tar 2000 menneskeliv hver dag, og rammer de fattige aller hardest.
Ukontrollert spredning av ammunisjon
Det synes ikke som viktig for regjeringen å etablere en grundig merking og sporing av ammunisjon produsert i Norge. Det finnes allerede over 600 millioner håndvåpen i omløp i verden. Uten ammunisjon er de imidlertid til liten ”nytte”. For å få bukt med væpnet vold og konflikter er det derfor avgjørende å stanse spredningen av håndvåpenammunisjon til illegale aktører og aktører som bryter menneskerettighetene. Nåværende praksis for merking av ammunisjon er svært varierende, og bare merking på ammunisjonens emballasje er ikke tilstrekkelig for å sikre pålitelig identifisering av kildene til lekkasjer. Hver enkelt patron må konsekvent merkes. Ønsket om å bedre dagens merking og sporingspraksis er også nedfelt i regjeringserklæringen Soria Moria II, og vi vil nå vite hvordan dette skal gjennomføres på norsk ammunisjon.
Ufullstendig eksportregelverk
Norge krever heller ikke såkalt sluttbrukererklæring fra alle land vi selger våpen, slik flere andre stater gjør. Begrunnelsen har vært at NATO-samarbeidet er basert på tillit. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger hevdet at Norge ikke kan bestemme hvordan våre allierte skal bruke norskeksporterte våpen. Dette til tross for at både USA, Italia og Tyskland krever sluttbrukererklæring av oss. Vi merker oss at Norge har 21-doblet sin eksport til USA siden krigen mot terror startet i 2001. Norske våpen bidrar blant annet i den folkerettsstridige krigen mot Irak, selv om norske politikere har bestemt at vi ikke vil være en del av denne krigen. Det kan virke som om Støre og enkelte medlemmer av Stortingets utenriks- og forsvarskomité mener det er viktigere å tjene penger på våpen og gjøre USA til lags, enn å sikre at våpnene ikke brukes i strid med intensjonen i vårt eget regelverk for våpeneksportkontroll.
Behov for en internasjonal våpenavtale
Norge er også en del av den globaliserte våpenindustrien der opprettelsen av ulike datterselskaper og salg av lisenser knyttet til produksjon av ammunisjon, bidrar til tåkelegging av ansvaret og vanskeliggjør kontroll. De siste ukers hendelse på Gaza der israelske kampsoldater drepte ni humanitære aktivister på en nødhjelpskonvoi synliggjør hvor komplisert dette er. Den statseide norske ammunisjonsgiganten Nammo eier en fabrikk i USA. Alt salg foregår her etter amerikanske regler. Gitt de tette politiske båndene mellom Israel og USA, risikerer vi på grunn av dagens mangelfulle eksportregelverk at norske våpen ender opp i en stat som denne måneden nok en gang har bevist at den ikke respekterer folkeretten, og som hver dag bruker militær maktbruk overfor palestinerne – nå også mot internasjonale nødhjelpsaktivister. Bare tanken på at de israelske overgrepene kan begås med norskprodusert våpen eller ammunisjon bør være nok til at Norge skjerper reglene. Denne sommeren starter endelig forhandlingene om en internasjonal avtale om kontroll av våpenhandelen. Vi har store forventinger til Norge som en pådriver i forhandlingene.
Ansvarspulverisering
Med våpendeler – som Norge selger mye av – er det ytterligere smutthull: Når Norge og andre land selger våpendeler som settes sammen og selges videre fra land med slapp kontroll, tar ikke Norge ansvar for hvor det ferdige våpenet ender opp. Våpenet ”fremstår ikke som norsk”. Dette er en farlig ansvarspulverisering. For de som rammes er det neppe noen trøst at bare en del av våpenet var norsk. Eller at andre land er verre.
Regjeringen kan roses for å ha gått lenger enn forgjengerne ved å love at de ønsker å videreutvikle og opprettholde et strengt regelverk for norsk våpeneksport og har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land og arbeide for at dette blir en norm i NATO. Men det er viktig at ordene nå blir til handling. Vi trenger en bred politisk diskusjon om de etiske spørsmål knyttet til norsk produksjon og salg av komponenter – skrev Institutt for fredsforskning i en rapport på oppdrag fra Forum for utvikling og miljø, Kirkens Nødhjelp og Changemaker tidligere i år. En skikkelig debatt i forbindelse med dagens stortingsmelding er en god start.
Er det slik at Jonas Gahr Støre kan hevde at vi i Norge har et av verdens strengeste eksportregelverk? Det synes ikke vi når 75% av det vi faktisk eksporterer, selges uten en juridisk bindende sluttbruker erklæring.
Trine Hveem, rådgiver Kirkens Nødhjelp
Borghild Tønnessen-Krokan, rådgiver, Forum for utvikling og miljø (ForUM)
Ida Thomassen, leder, Changemaker