(På trykk i Vårt Land 5. juni 2010)
Av generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy og generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt.
På ny er vi minnet om Israels ulovlige okkupasjon av palestinsk land, og Israels snart tre år gamle folkerettsstridige blokade av Gaza som hindrer humanitære forsyninger, materialer til gjenoppbygging og normal næringsvirksomhet for en lidende sivilbefolkning.
Mellomkirkelig råd (MKR) og Kirkens Nødhjelp (KN) er bekymret for at Israel også denne gang kun blir møtt med ord og lite handling, og mener at den norske regjeringen må ta konkrete grep for å bidra til at Israel legger om kursen radikalt. Manglende handling fra det internasjonale samfunnet bidrar ikke bare til å undergrave internasjonal rett – i tillegg til å være en hån mot de lidende i Gaza. Det vil også motarbeide Israels interesser på sikt.
Det er viktig at handlingsalternativene nettopp retter seg mot okkupasjonen. MKR og KN støtter ikke en generell boikott av staten Israel, men mener at man verken skal handle produkter som er produsert i bosettinger eller investere i selskaper som bidrar til okkupasjonen. På den måten kan man konkret motarbeide okkupasjonen. Vi har bedt norske myndigheter la være å investere i slike selskaper, samt arbeide for en merkevareordning som kan muliggjøre en importstopp fra bosettingene.
Å ikke handle varer fra bosettinger eller investere i selskaper som tjener på okkupasjonen er en helt naturlig og legitim konsekvens, både moralsk og juridisk, hvis man er mot okkupasjonen. For hvis man er mot den, kan man heller ikke støtte den økonomisk. Vi er glade for at flere og flere kirker i verden slutter opp om dette kravet, noe Kirkenes Verdensråd, Det Lutherske Verdensforbund og palestinske kirker i lang tid har gjort.
Konkret motstand mot okkupasjonen er noe av det palestinske kristne ber oss om i det mye omtalte Kairosdokumentet fra desember 2009.
Noe av det sterkeste de palestinske kristne uttrykker i dokumentet, er budskapet om ikke-vold og kjærlighet også ovenfor israelere. De roper ikke på hevn, men ser med sorg på at voldslogikken og okkupasjonen også ødelegger det israelske samfunnet. De ber oss arbeide for at okkupasjonen opphører – også for å frigjøre israelere fra å være okkupanter. Det lyder likt med kravene til også moderate krefter i Israel og israelsk fredsbevegelse som ønsker en ny politisk kurs. Viktige røster her er rabbinere som er i mot okkupasjonen, israelske soldater som har tjenstegjort i det okkuperte området og som bryter tausheten om overgrepene, samt israelske kvinner som står sammen med palestinske kvinner mot undertrykking av palestinere.
MKR og KN erkjenner at forholdene i regionen er komplekse og at konfliktene oppleves svært ulikt av de involverte. Men det er like fullt viktig å fastholde at okkupasjonen av de palestinske områdene fra 1967 er folkerettslig ulovlig og det største hinderet for rettferdig fred. Også den israelske blokaden av Gaza, bygging av muren på palestinsk jord, den stadige økningen av israelske bosettinger i de okkuperte områdene, husødeleggelsene mot palestinere i blant annet Øst-Jerusalem og ikke minst differensierte rettigheter for israelske statsborgere er i strid med folkeretten. Slikt lar seg vanskelig forene med fredsvilje og et velfungerende demokrati.
Den pågående okkupasjonen og utvidingene av bosettingene ødelegger sjansene for en levedyktig tostatsløsning for hver dag som går. Det er alvorlig både for israelere og palestinere. Vi mener gode venner er de som våger å si fra når noen er på feil kurs. Konkret handling mot okkupasjonen er kanskje noe av det viktigste vi kan gjøre som gode israelsvenner nå.