250 millioner mennesker bli tvunget til å forlate sine hjem mellom nå og 2050 på grunn av klimaendringer, ifølge Kirkens Nødhjelps søsterorganisasjon Christian Aid Ved en temperaturøkning på én grad innen 2020 vil 240 millioner mennesker kunne oppleve vannmangel, utover de som allerede er rammet.
Fra vår side er det viktig å understreke at bistanden kun er ett av flere verktøy for å håndtere disse utfordringene. I en årrekke har vi arbeidet med de store globale spørsmålene som er avgjørende for utvikling sør. Blant disse er sletting av u-landenes gjeld, kampen for en mer rettferdig verdenshandel og for bedre kontroll med salg av håndvåpen. Nå krever situasjonen at vi makter å utforme en politikk som tar hensyn til både klima- og fattigdomskrisen.
Kirkens Nødhjelp støtter regjeringens fokus på klimarettet bistand. Samtidig kan ikke dette løftet gå på bekostning av andre fattigdomsreduserende prosjekter. Tvert imot bør situasjonen utfordre oss til modige valg, og bidra til at vi øker vår innsats.
Vi er allerede i gang med dette arbeidet, og fornybar energi er et satsningsområde for oss. I 2004 startet vi et solcelleenergi-prosjekt i Afghanistan i samarbeid med Indian Barefoot College. Landsbyer som tidligere var uten strøm, og jordhytter som var fullstendig mørkelagt på kveldstid, har nå lys og elektrisitet. Dette gir mennesker både økt trygghet og muligheter til å sette i gang nye inntektsbringende aktiviteter, også på kveldstid.
En gruppe innbyggere får opplæring i solcelleteknologien og blir ansvarlige for drift og reparasjoner. I mange tilfeller er dette kvinner. Dette er med på å styrke kvinnenes stilling i samfunnet. Fordi resultatene var så positive i Afghanistan, har vi startet opp liknende prosjekter i Mali og i Mauritania.
Vår lokale samarbeidspartner i Brasil, Diaconia, har siden 2001 spredt en teknologi som samler opp regnvannet i cisterner i spesielt tørre områder. Sammen med andre har vår partner bygget 220.000 cisterner og gitt 1.000.000 mennesker tilgang på vann.
Å øke fokuset på klimarettet bistand må ledsages av en politisk strategi før klimatoppmøtet i København neste år. Der skal verden bli enig om en ny klimaavtale. I dag er samarbeidsklimaet mellom de rike og fattige landene svært dårlig. ”Mistilliten mellom fattige og rike land er den største utfordringen i klimaforhandlingene”, sa Erik Solheim til Dagsavisen 26.august i år.
Kirkens Nødhjelp mener at nøkkelen for å finne en løsning er å fordele hvert lands bidrag på en måte som både sikrer fattige lands rett til utvikling og avverger en global klimakatastrofe.
Arbeidet vi gjør fremover må gi et viktig signal fra rike til fattige land om at vi er villige til å ta konsekvensene av at det er vi som har forårsaket klimakrisen. Kirkens Nødhjelp mener at rike land skal ta de største CO2-kuttene ute og hjemme. Samtidig må vi bidra med midler til fattige mennesker som allerede blir brutalt rammet av klimaendringene vi har forårsaket.
Gjennom en parallell satsning på fattigdomsreduserende tiltak, ivaretar vi både vårt moralske ansvar og bygger tillit i sør. Dette er helt nødvendig for å få til en enighet med de fattige landene om et effektivt, forpliktende og utviklingsvennlig klimaregime.
Kronikken sto på trykk i avisen Vårt Land 7.10.2008.