Av Atle Sommerfeldt (generalsekretær, Kirkens Nødhjelp), Ida Thomassen (leder, Changemaker ) og Sigurd Kihl (styreleder, Slett U-landsgjelda)
Haiti befinner seg i en matvarekrise, men landet må bruke én million dollar hver uke på å betjene gammel diktatorgjeld. Erik Solheim har nå en historisk sjanse til å gjøre noe med dette.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er til nå den eneste representanten for et långiverland som har innrømmet at långivere har ansvar for lån som har blitt gitt til uansvarlige prosjekter og udemokratiske regimer. Innrømmelsen har blitt møtt med stor interesse internasjonalt, men vil være lite verdt om den ikke nå følges opp. Denne sommeren går forhandlingene i Financing for Development (FfD) inn i en avgjørende fase. Norge leder denne FN-prosessen, hvor finansiering av utviklingstiltak for fattige land blir diskutert. Det gir Solheim en unik mulighet til å drøfte illegitim gjeld og långiveransvar med andre land.
Haiti, som er et av verdens fattigste land, har brukt over 630 millioner dollar på gjeldsbetjening siden 1991. Store deler av gjelden ble tatt opp av diktatorene Papa Doc og Baby Doc Duvalier. Haiti ble en del av Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondets (IMF) gjeldsletteinitiativ HIPC i 2005. Likevel kan ikke landet regne med gjeldslette før tidligst i 2009. Matvarekrisen som landet nå opplever, er delvis et resultat av Verdensbanken og IMFs press for økonomisk liberalisering. Den lokale risproduksjonen ble rasert som følge av den økte importen av sterkt subsidiert amerikansk ris. Til tross for at matkrisen truer den politiske stabiliteten på Haiti, krever de samme finansinstitusjonene at myndighetene gjennomfører flere kontroversielle økonomiske reformer før landet kan få gjeldslette.
I Liberia fortsatte diktatorene Samuel Doe og Charles Taylor å motta store lån selv om de skakkjørte landets økonomi og sto bak en borgerkrig som kostet 200.000 menneskeliv. Lånene kom aldri befolkningen til gode. Selv om Liberia nylig kvalifiserte for HIPC, må den nye demokratisk valgte regjeringen til president Ellen Johnson Sirleaf godta flere år med strenge betingelser før gjelden kan bli slettet. Denne prosessen går på bekostning av investeringer i helse, utdanning og infrastruktur.
Det er også en rekke utviklingsland med stor diktatorgjeld som ikke regnes som ”fattig” nok for HIPC. På Filippinene betaler befolkningen ennå på gjelden diktatoren Marcos opparbeidet på over 25 milliarder dollar, hvorav 5-9 milliarder dollar havnet i hans egne lommer. Deler av gjelden stammer også fra atomkraftverket Bataan som aldri ble tatt i bruk, fordi det ble bygget på toppen av en vulkan. Befolkningen på Filippinene må fortsatt betale 170.000 dollar hver dag for skandaleprosjektet.
Vi etterlyser et internasjonalt regelverk som kan hindre at befolkningen i utviklingsland må ta regningen når rike land, private banker eller internasjonale finansinstitusjoner, med viten og vilje, har gitt lån til uansvarlige prosjekter eller udemokratiske regimer. Denne gjelden bør regnes som illegitim. Dette handler ikke bare om å ta et oppgjør med fortiden. Et regelverk vil kunne hindre nye gjeldkriser i fremtiden.
Det er mulig å slette illegitim gjeld. Da Solheim i 2006 slettet den såkalte skipseksportsgjelden, ble Norge et av de første landene som anerkjente at långiver har et ansvar. Gjelden stammet fra et feilslått bistandsprosjekt på 1970-tallet hvor Norge lånte ut penger mot at mottakerlandene kjøpte norske skip. Slettingen av skipseksportgjelden var en av en av de viktigste beslutningene Solheim tok i sitt første år som utviklingsminister. Vi forventer at han gir det videre arbeidet med illegitim gjeld like høy prioritet, selv om han nå er blitt ”superminister” med ansvar for både utvikling og miljø.
I Soria Moria-erklæringen lover regjeringen at den vil jobbe for en gjeldsordning i FN for illegitim gjeld. Dessverre virker det som om Solheim vegrer seg for å ta dette opp med andre långiverland. Illegitim gjeld er et sensitivt tema, særlig for utviklingsland som frykter at de vil miste investeringer, lån og bistand dersom de stiller spørsmål ved gjelden de betjener. Hvis ikke Norge tar initiativ til å mobilisere støtte fra andre land, vil trolig ingen andre heller gjøre det.
Vi ber nå Solheim om
1) å gå gjennom enda utestående norske gjeldskrav og slette eventuell illegitim gjeld
2) å etablere klare kriterier for ansvarlig utlån til utviklingsland og 3) lede an internasjonalt for å få på plass en arbeidsgruppe i FN som kan arbeide for internasjonale regler for ansvarlig utlån og sletting av illegitim gjeld.
På denne måten kan Solheim faktisk bidra til at långivere i fremtiden vil måtte tenke seg om to ganger før de gir lån til uansvarlige prosjekter og udemokratiske regimer i utviklingsland. Og det kan føre til at befolkningen på Haiti, i Liberia, på Filippinene og i mange andre utviklingsland kan bruke sine ressurser på mat, helse og utdanning, i stedet for å betale tilbake lån de aldri ba om og som de aldri nøt godt av.
Tiden for handling er nå, Solheim.
For mer informasjon, kontakt:
Jostein Hole Kobbeltvedt, rådgiver global økonomi, tlf: 932 42 451, e-post: 
Marit Aspaas, kommunikasjonsrådgiver, tlf: 922 72 211, e-post: 