Kirken somn endringsagent

Fra tid til annen reises det  krav om at kirken må lage klare systemer for hvor konkret kirken kan involvere seg i og uttale seg om aktuelle samfunnspørssmål i samtiden.

I en luthersk tradisjon har det vært gjort forsøk på å dra grensen slik at politiske spørsmål bør overlates til fyrstene, statsmakten og i moderne tid til parlamentet og politikere. Allikevel har biskoper i Den norske kirke med stor frimodighet avgitt høringsuttalelser til en stor mengde offentlige utredninger og lovforslag uten å legge slike begrensinger på seg selv. I alle kirkesamfunn er det alment akseptert  at lovgiving innenfor familie og seksualetikken hører til det vi kan uttale oss om og mobiisere politisk for kirkenes standpunkter.

Ved siden av at denne faktiske, kirkelige praksis er en indikasjon på at det er meget vanskelig å dra slike grenser, er det prinsipielle grunner som også gjør det meget vanskelig å dra en slik grense på prinsipielt, teologisk grunnlag.

Les mer her!